tirsdag 16. juni 2009

Elvemusling - en ansvarsart for Norge


Oppsummering fra foredrag om elvemusling av Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Verdens våtmarksdag 2. februar 2009.
Referat nedskrevet av Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseene
(Foto: Finn A Grøndahl)

Ansvarsart for Norge og status

Elvemuslingens utbredelse i Norge er knyttet til 400 – 500 lokaliteter. Norge har om lag 1/3 av gjenværende lokaliteter i Europa og her finnes om lag halvdelen av den europeiske bestanden! Elvemuslingen er derfor en ansvarsart for Norge!Det er antatt at det finnes 400 – 500 populasjoner i Norge og av disse regnes om lag 120 å befinne seg i en fare for utdøing. Det er regnet med at om lag 20 % av en opprinnelig samlet bestand er utdødd. I mange av dens lokaliteter er det svikt i reproduksjonen og mange populasjoner domineres av gamle individer (forgubbing).I Oppland er 8 populasjoner / lokaliteter kjent. Den største populasjonen i Oppland er regnet å bestå av ca 500 000 individer. De øvrige er alle betydelig mindre og hvorav 3 av populasjonene har trolig under 100 individer. Arten er klassifisert som sårbar på Norsk Rødliste i 2006 og den er fredet mot all fangst fra 1. januar 1993. På IUCN sin globale rødliste (2006) er den plassert i kategori sterkt truet.

Nøkkelart i økosystemet
I en elv hvor muslingpopulasjonen har en normal tetthet vil den inneha en nøkkelartsfunksjon på grunn av sin store vannrensende effekt. Opptil 50 liter vann blir filtrert av en musling hvert eneste døgn. Dette vil ha stor betydning for svært mange andre organismer i økosystemet.

Larvene er avhengig av fisk
En musling kan produsere fra 1 – 10 millioner larver. Tidspunktet for når larvene slippes varierer noe men er i hovedsak knyttet til juli/august – september. Temperatur synes å være viktig. Varigheten til slipp av larver kan strekke seg over 2 uker. Larvene fester seg så til gjellene på fisk og dette er kun enten laks eller ørret. Opptil 2000 – 3000 larver kan samle seg på en fisk på 1 års levealder. Mye tyder på at det finnes ”ørretmuslinger” og ”laksemuslinger” ut fra at noen elver har populasjoner som viser preferanse for ulike vertsfisker (arter). Immunforsvaret virker slik at muslinglarver i liten grad fester seg til samme fisk 2 år på rad (utvikling av motstandsdyktighet mot larver på gjellene). Normalt utgjør stadiet hvor larvene er festet på gjellene til en fisk om lag ca 9 – 11 måneder (larvestadiets lengde i tid). Veksten er sterk i denne tiden og kan 10-dobles - fra 0,05 m m – 0,50 m m. Etter en fase på gjellene slipper larvene seg på våren og graver seg ned i elvegrusen. Her lever de nedgravd i substratet til de har en lengde på 15 - 30 mm. De blir kjønnsmodne i 12 – 15 års alderen (50 – 75 mm).Larvestadiet på gjeller hos fisk er dens viktigste spredningsmekanisme. Det er svært viktig at larvene kommer raskt i kontakt med fisk og rett art. Normalt blir ikke vertsfisken skadet av larvene.

Reproduksjon
En elvemusling er forplantningsdyktige nesten hele livet etter at de er kommet i reproduktiv alder.

Vekst og alder
Normal størrelse på en voksen elvemusling er 7-15 cm. Skallet er mørkt brunlig og nesten svart hos eldre individer. Måling av lengdevekst kan gjøres ved å telle og måle avstand mellom vintersoner utenpå skallet direkte. Slik avlesning på skall kan imidlertid kun gjøres på unge dyr. For eldre dyr må skallet snittes på skallets bredeste punkt fra siden med lukkemuskel og rett over mot skallets ”langside”. Elvemuslingen kan oppnå en svært høy alder med over 200 – 250 år!
Skallet – et historisk arkivMuslingskallet kan brukes for å gi en stor mengde miljøinformasjon som f eks sporstoffer, miljøgifter og tungmetaller. Studier av elvemulig har vist at det er mulig å påvise både når blybensinen kom i bruk og når Tsjernobyl-ulykken fant sted. Muslingskallene kan anvendes for å rekonstruere lokalklima langt tilbake i tid! Alle som finner døde dyr / tomme skall langs ei elv bør ta vare på disse og levere dem til nærmeste naturhistoriske museum eller til NINA.

Predasjon
Elvemuslingen har få naturlige predatorer når de har vokst seg store som godt voksne dyr. Oter kan tenkes å spise musling og det samme kan tenkes for kråke og måkearter.

Habitat
Elvemuslingen lever sjelden over 250 moh og maks kjent høydegrense i Norge er 450 moh. I Sverige og Østerrike er større høydegrenser kjent. Elvemuslingen lever i hovedsak i rennende vann og i næringsfattige lokaliteter. Substrat som silt og sand er helt uegnet for arten. Sedimentasjon er svært uheldig. God vanngjennomstrømming er viktig og grovere stein med finere grus imellom representerer et godt habitat. Høyt innhold av humus unngår den også. En pH under 5,5 er vanskelig for arten fordi da vil kalkreservene i skallet bli oppbrukt. Unge dyr må ha mye kalk for å bygge opp skall. Turbiditet må befinne seg under 1 for at arten reproduserer. Næringstilsig fra jordbruk og skogbruk er uheldig.

Trusler
Elvemuslingen er konfrontert med en rekke trusler som først og fremst er relatert til forringelse av dens leveområder;
- Eutrofiering (økt næringstilsig)
- Erosjon fra land- og skogbruksområder
- Graving i og langs vassdrag
- Vegbygging og kanalisering, bekkelukking
- Høy turbiditet
- Forsuring
- Forurensning og giftutslipp
- Grøfting av myrer
- Snauhogst
- Vannkraftutbygging og regulering av vannføring (nye vannføringsregimer)
- Reguleringsdammer kan forårsake fysiske vandringsbarrierer for fisk
- Endret vannføring og temperatur grunnet vannkraftutbygging
- Mindre dammer og kulverter som motvirker fri passasje for fisk
- Ørekyte er næringskonkurrent med ørret (samt introduksjon av nye arter)
- Tømmerfløtinga var negativ men etter at dette opphørte har bestander vist seg å bygge seg opp igjen

Andre forhold som har negativ betydning;
- Perlefiske (man må være oppmerksom på at perlefiske er strengt forbudt – og det bør gis informasjon om at perler fra denne arten er helt verdiløse i dag)

Egen handlingsplan for elvemusling
Elvemusling er en rødlisteart og er en av få arter som til nå har fått sin egen handlingsplan for bevaring. Planen må brukes og formidles. Bestandskunnskap er spesielt viktig og vi må få en best mulig oversikt over alle populasjoner og overvåke disse. Tiltak og trusler må sees i forhold til hele nedslagsfeltet.