onsdag 16. juni 2010

Brunbjørnen - spor og sportegn


Paul Granberg holdt foredrag om bjørnens spor og sportegn i forbindelse med åpning av utstilling om temaet i Vinstra. Her er et kortfattet sammendrag nedskrevet under foredraget;


Brunbjørnen – spor og sportegn


Bjørnen er et helt bemerkelsesverdig pattedyr! Spesielt er det vintersøvnen som har undret menneskene; den lever vinteren gjennom i hiet uten å ta til seg verken fast og flytende føde. Ikke har den avføring eller urinering heller. Midtvinters føder binnene attpå til ungene sine.
Bjørnen går ofte i gamle elgspor når marken er snødekt og er dermed lett å overse. Ofte blir bjørnespor forvekslet med elgspor hvor sporene med delvis overlapp danner 4 klovspisser. Det er også lett å ta feil å tro at bare en bjørn er flere bjørner uten å tolke spor rett.

Ved å gå på bakspor kan du finne mye spennende. Maur er viktig føde når hitiden er over. Likevel er det også slik at noen bjørner ikke spiser maur. Er man heldig kan baksporet føre fram til hiet. Ofte raser toppen av maurtua ned dersom det er ei maurtue som hiet er laget i. Da vil bjørnen kunne lage en madrass utenfor hiet. Granbar brukes ofte fra trær i nærområdet. Den biter av kvister og bærer med seg, og ofte er det mye kvist den kan samle sammen. Ofte kan den lage flere ”senger” rundt omkring i hi-området.

Maurtuehi er vanlig. Jordhi er det også noen som lager seg og disse er gjerne mer synlig ved at det samler seg en stor haug med jord og stein utenfor åpningen. Ofte påbegynner den flere hi før den finner det som den til slutt velger. Da vil og det hiet som den til slutt bruker være å finne i nærheten til de som er påbegynt. Prost Axel Smith skrev om bjørnens hi på ”den åpne mark” allerede på slutten av 1700-tallet i en beskrivelse fra Trysil. Kvistreir kalles gjerne slike åpne hi og består av en mengde kvist og annen vegetasjon samlet sammen i ei stor boso. Berghi er og brukt. Av egne observasjoner lager bjørnen seg alltid ei seng som kan bestå av bar, mose og ris.

Dersom bjørnen støkkes av forstyrrelser kan den gå ganske langt. Det kan være snakk om opptil 10 kilometer. Valget av nytt vinterleie kan da være mer slurvete og kan være ganske åpent.

Veldig ofte biter bjørnen i trær, og dette kan være tverrgående oppflising med spor etter tennene. Skrånende oppflising kan og forekomme. Bjørnen flekker og gjerne av bark av trær ved hiet. Det kan gjerne være store barkfelt som brytes av. Den bryter og gjerne ned trær og dette kan lett forveksles med hjortedyr.

I hiområdet klatrer den gjerne i flere trær. Da finner vi merker etter klør og avbrekte greiner oppover stammene. Bjørnen klatrer også i trær før hiperioden. Det er da gjerne litt grove trær den klatrer i (i hi med binne og årsunger vil de små ungene og klatre i ganske små trær). Klormerker er et sportegn som mange lett forveksler med hjortevilt. Hjortevilt feier gevirene helst mot mindre trær.

Bjørnen er utrolig til å lete seg fram til kadavre. Den er en kjøtteter selv om den spiser svært mye annet. Det kan synes som at hannene leter mer etter kadavre enn binnene, og hannene forsøker seg oftere på å jakte elg. Det er likevel ikke så ofte den lykkes med dette. Finner den et kadaver vil den kunne oppholde seg der en stund.

Bjørnen er målbevisst i det å spise insekter. Stokkmaur er spesielt ettertraktet. Stokker med stokkmaur kan være helt jevnet med bakken. Stubber, stokker og under steiner er steder den undersøker. Ofte oppsøker den steinurer om vår og forsommer i hensikt å spise insekter.
Under vår og forsommer beiter den ivrig på nye spirer. Gåsunger spiser den ofte. Bjørnen kan beite nesten som ei ku på denne tiden. Turt er en stor urt som den spesielt er glad i å spise.

Bjørnen forveksles av og til med jerv. Noen ganger kan og sporstørrelse overlappes og forveksles. Bredden av bjørnens bakfot er mindre enn bredde av dens framfot. Ofte forveksles sporavtrykk med ulike størrelser hos samme individ med binne og unger.I skogsbilveier kan bjørnens spor vare lenge. Om sommeren er det langt vanskeligere å finne fotspor.

Møkk blir ofte forveksles med andre arter. Bjørnens møkk er og svært variert gjennom året. Om sommeren er møkka gjerne ofte løs og består ofte av lite fordøyde planterester. Ofte kan man finne hår også. Rester av insekter er og vanlig å finne. Det er imidlertid vanskelig å finne møkkrester om sommeren unntatt ved kadavre. Når skogsbærene modnes forandres fargen på møkka. Det er fra denne tiden vanlig å alltid finne bær i møkka. Da forandres også farge og form.

Kortfattet skrevet av Finn A Grøndahl