Det ble arrangert et seminar om istidsfauna og kvartærgeologi i Gudbrandsdalen i Fåvang, 30. september 2009. På seminaret ble det holdt 2 fagforedrag av kvartærgeolog Mona Henriksen fra Universitetet for miljø- og biovitenskap og osteolog Anne Karin Hufthammer fra Bergen Museum / Universitetet i Bergen. Nedenfor er det en kort oppsummering fra seminaret som ble gjennomført som et samarbeid mellom det naturhistoriske nettverket og iNasjonalparker.
Kvartærtiden er vi fortsatt en del av – og er den siste i rekken i en geologisk periodisk inndeling av jordens historie. Kvartær regnes som de siste 2,5 millioner år og har vært preget av markante og hyppige klimasvingninger – fra kalde istider og til varme mellomistider. Vår tid befinner seg i en mellomistid (interglasial).
Det finnes en rekke spor som forteller oss om at vi har hatt både en og flere istider i landet vårt. Trolig har vi hatt 30 – 40 istider gjennom kvartærtiden og like mange mellomistider. Ved å studere dagens breer blir det langt lettere å gjenkjenne også tidligere breer. Vanlige spor etter tidligere istider er U-daler og fjorder, skuring, rundsva, flyttblokker og flere løsmassetyper. Eskere eller rullesteinsåser og sandur er slike løsmassetyper som hører hjemme i et landskap med isbreer. Spesielt interessant er sanduravsetningene fordi atskillige av de norske mammutfunnene er nettopp gjort i slike løsmassetyper. Sandur er løsmasser som breelvene har avsatt foran breen.
Det finnes en rekke spor som forteller oss om at vi har hatt både en og flere istider i landet vårt. Trolig har vi hatt 30 – 40 istider gjennom kvartærtiden og like mange mellomistider. Ved å studere dagens breer blir det langt lettere å gjenkjenne også tidligere breer. Vanlige spor etter tidligere istider er U-daler og fjorder, skuring, rundsva, flyttblokker og flere løsmassetyper. Eskere eller rullesteinsåser og sandur er slike løsmassetyper som hører hjemme i et landskap med isbreer. Spesielt interessant er sanduravsetningene fordi atskillige av de norske mammutfunnene er nettopp gjort i slike løsmassetyper. Sandur er løsmasser som breelvene har avsatt foran breen.
I dag vet vi at isens erosjon har vært langt mer skånsom enn det man tidligere har trodd. Dette avdekkes gjennom at en rekke lokaliteter har beholdt avsetninger som er eldre enn det siste istidsmaksimum. Istidsmaksimum er regnet til ca 20 000 år siden. Tidligere trodde de fleste at breer og innlandsis eroderte bort alle spor fra et tidligere isfritt landskap. Hvorfor ble ikke alle slike spor erodert bort? Noen årsaker til at det nettopp i Gudbrandsdalen finnes mange slike bevarte rester av materiale fra før siste istidsmaksimum kan være at man her har hatt en kald is som var frosset fast til underlaget og at det var liten erosjon midt under isskillet.
De bevarte restene av løsmasser fra perioder med et isfritt miljø i Gudbrandsdalen har ført fram til at kvartærgeologer har satt dalens navn på en interstadial eldre enn ca 45 000 år siden. Dette forsterkes og av de dateringsforsøk som er utført på tidligere mammutfunn fra Gudbrandsdalen. Mammutfunnene er en utvetydig dokumentasjon på at det har eksistert et isfritt miljø.
Hvordan så det ut i Gudbrandsdalen når løsmassene før siste istidsmaksimum ble avsatt? Store breelvsletter dekket store deler av dalen og som fikk tilført smeltevann fra en stor bre i Jotunheimen. Et nettverk av smeltevannselver i et stadig skifte av løp avsatte enorme løsmasser. Dalbunnen lå da 50 – 80 meter høyere enn dagens dalbunn. Dette forteller oss om at enorme mektigheter av sand og grus har siden blitt erodert bort.
Ingen av de norske mammutfunnene har gitt en sikker alder på under 45 000 år ved bruk av radiokarbonmetoden. Siden metoden ikke gir noen sikker alder over dette er vi fortsatt usikre på når denne istidens karakterart faktisk levde i landet vårt. Men vi vet med sikkerhet at det har vært flere varme perioder (interstadialer) under siste istid. Det er derfor mulig at mammuter har levd i Norge gjennom flere slike varmere perioder under siste istid.
Under istidens varmere perioder fantes det trolig en gressvegetasjon som tålte et hardt beitepress. Jordsmonnet var rikt og førte til et beite med høyt næringsinnhold. Beinfunn fra Sibir og Alaska viser en klar dominans av utpregede gresspisere som hest og bison. Den ullhårete mammuten som vi finner i Norge har også beitet av dette gresset.
På slutten av siste istid skjedde en omfattende utdøing av store landlevende pattedyrarter. Spesielt mange døde ut i Nord-Amerika og i alt teller dette et tall på over 40 arter. Færre arter døde ut i Europa men også her skulle arter som ullhåret mammut, hest, ullhåret nesehorn, kjempehjort, saigaantilope, bison, moskus, hulehyene, hulebjørn og huleløve dø ut. Sammenlignet med områder på like langt nord i Russland bør det være sannsynlig at også arter som for eksempel ulv, huleløve og hest har levd i en fauna sammen med mammut.
Den ullhårete mammuten var et stort dyr og hvor hannene kunne oppnå vekter opp mot 6 tonn. Hunnene var imidlertid betydelig mindre. En annen karakter ved mammuten var den tydelige ”humpen” i skulderregionen, toppen på hodet og det lange opptil 90 cm lange pelsen. En stor utfordring vil være å dokumentere flere av disse artene i en fauna i Sørøst-Norge sammen med mammut, moskus og rein som vi gjort funn av allerede. Hest og huleløve hadde en særlig stor utbredelse og sannsynlige arter som også i framtiden kan vise seg å ha levd i Norge.
Myhre Grustak i Fåvang, Ringebu kommune, er det største grustaket som henter ut grus fra disse gamle avsetningene som ”overlevde” det siste store istidsmaksimum. Dette grustaket har så langt gitt oss i alt 5 mammutfunn inkludert 2 funn fra grustakets ytre områder. Ytterligere ett funn ble gjort i relativ kort avstand fra dette området. Denne lokaliteten er et meget verdifullt arkiv som kan tilføre ny kunnskap om både glasiasjonsforløp, faunahistorie, vegetasjonshistorie og klimahistorie. Det er derfor også et stort ønske om å legge til rette for flere ulike formidlingstiltak hvor spesielt skoleklasser inviteres med for å lete både etter faunarester og lære mer og avsetninger og naturgeografi.
